Kanske kan verket behandla tydlighet. En direktöversättning av titeln blir Bildernas bedrägeri, och då läser jag in diskursen om att konst ”ljuger”. Men i målningen finns en till titel: Ceci n’est pas une pipe som på svenska blir Detta är inte någon pipa. Det går också hand i hand med ”ljug”-diskursen.
Det är ingen pipa, det är en målning av en pipa. Det är den bitterljuva besserwisserheten jag tycker blir rolig här. Eller, som en känga till deskriptiva titlar. Här har jag i såna fall något gemensamt med verket, eller ska jag säga: något gemensamt med René Magritte?
Jag tycker nämligen att det blir så mycket roligare när titlar blir något mer än bara en beskrivning av vad som går att se i ett verk. Istället, med mer värdeladdade titlar, går det att leka lite mer med ens egen tolkning och inläsning av ett verk.

